Allerede i 2007 ble kjent med forskningen til professor C. Dweck om «growth and fixed mindset». Hennes forskning ble en transformasjon for meg i synet på læring og endring av atferd. Jeg fikk lære at hva jeg tror om eget talent og evner er det som er mest avgjørende for min motivasjon og derved for mine prestasjoner. Hvis du tror at ditt talent og dine evner er en medfødt og «fixed» størrelse, så reduseres motivasjonen for læring og du utvikler et “fixed” mindset. Og motsatt, hvis du tror talent og evner kan utvikles og endres vil du utvikle et «growth mindset».

Eksempel på spørsmål for å avdekke om du har et «growth vs fixed mindset» er:
1. Vi har alle et medfødt talent og evner og det kan man ikke gjøre noe med
2. Vi kan alle lære oss nye ting, men vi kan ikke endre vårt grunnleggende medfødte talent og evner

Tenk etter selv, er du enig eller uenig i påstandene over?

Hvis du er enig, tyder det på et «fixed mindset». Men flere metastudier har avdekket at slike analyser ikke viser noen signifikant korrelasjon mellom «growth mindset» og prestasjoner. (Bartee, L. M. 2011. The Relationship Between a Teachers’ Implicit Theories of Intelligence and Psychological Capital in Urban High Schools. Doctoral dissertation. Walden University, Minneapolis, MN.).

Dette stemmer med mine erfaringer både som trener, leder og rådgiver. Forklaringen finner vi i atferds økonomien og i nyere hjerneforskning. Den lærer oss at hjernen har to helt ulike og parallelle tro – og motivasjonssystemer som vi kan sammenligne med en bitte liten rytter på ryggen av en diger elefant. Innen atferds økonomien kalles disse to systemer for system 1 (Elefanten) og system 2 (Rytteren). (For mer innsikt se – Del 2 i boken Endringskoden. Hegnar forlag 2019).

Rytteren (system 2) er rasjonell og logisk og det vi tror på er en konsekvens av informasjon og logiske analyser. Elefanten på den annen side motiveres av det den ser, erfarer og føler i den virkeligheten den er en del av. Den utvikler sin tro gjennom spesifikk erfaring i den virkelige verden. Den utvikler en mental forestilling som automatiseres som en ubevisst tanke vane.

Gjennom å gi elefanten (system 1) ny erfaring i den virkelige verden, der den dyttes ut av komfortsonen, opplever usikkerhet og risiko, feiler og må anstrenge seg for å lære av egne feil, vil elefanten, skritt for skritt, og etter mange tusen repetisjoner, gradvis utvikle nye ubevisste tanke-vaner som en fornemmelse og tro på at den kan få til det meste. Den vil ubevisst utvikle et «growth mindset».

Vi (rytteren vår) kan derfor svare på påstandene over at vi tror at evner og talent ikke er en «fixed» størrelse, men kan utvikles som en muskel, noe hjerneforskningen er klar på det i dag. Men det hjelper ikke hva rytteren din tror (system 2), hvis ikke greier å motivere elefanten (system 1).

Skal jeg lære å utvikle et «growth mindset» må jeg først overbevise og motivere rytteren, og deretter må elefanten overbevises. Hvis rytteren og elefanten ikke går i samme retning, vinner alltid elefanten siden den er mye større og rytteren er liten og lat («The lazy controller»). Å motivere elefanten til å tro at den kan mestre krevende ting, forutsetter at den forlater komfortsonen, tar risiko, feiler og lærer å anstrenge seg til den mestrer i den virkelige verden. Den får erfare at den kan mestre nye krevende nye ting. Bare på denne måte vokser og utvikler den plastiske hjernen seg. (Se Endringskoden side 62- 63. Epigenetikk).

Nettopp her ligger hunden begravet. Derfor mislykkes 60 – 95 % med endringer, fordi de ikke vet hvordan de skal motivere og endre elefantens tanke-vaner og motivasjon. Vi kan ikke måle hva elefanten mener gjennom et spørreskjema som vist over – det måler ene og alene hva rytteren tror (rasjonelt). Det kan kun skje indirekte ved å observere elefanten sin atferd i den virkelige verden. Elefantens synliggjør gjennom sin atferd hva den ubevisst tror på. I Endringskoden (Hegnar 2019) forklarer jeg hvordan dette kan skje i praksis gjennom konkrete case og hvordan det kan måles.