Du kjenner sikkert Pixar?
De lager fantastiske filmer som Toy Story og Oppdrag Nemo. Filmene har truffet publikum og hatt en bemerkelsesverdig kommersiell suksess. Hva er årsaken til denne suksessen?
Fra det første utkast på ca 12 000 tegninger (storyboard) for å utvikle en film er de nå oppe i 125.000 før filmen er ferdig i Pixar i følge president Ed Catmull.
Deres suksess handler om en unik læreprosess der filmdirektørene, som leder hvert sitt prosjektteam, i en bevisst «designet» læreprosess «dyttes» ut av komfortsonen for å finne flere problemer og feil tidlig.
Effekten er blitt fantastiske filmer i verdensklasse.
Deres suksessformel er en læreprosess som kalles «Pre-mortem» der de bevisst leter etter små feil, svakheter og problemer i hvert utkast som fører til nye utkast. PreMortem prosessen er nøkkelen til deres suksess i følge president Ed Catmull. De utgår fra at de første utkastene er «elendige» og de vet at alle direktørene hater å feile («loss aversion») og har en ubevisst tendens til å rettferdiggjøre («confirmation bias») seg selv.
Konsekvensen er at de og vi alle ubevisst går i komfortfella.
Deres høye krevende mål om den perfekte film setter dem utenfor komfortsonen og utvikler ubevisst stress og en kreativ misnøye. Et av de viktigste prinsipper i «deliberate practice» (Peak; K.A. Ericsson) er nettopp høye krevende mål – utenfor komfortsonen.
Jeg har erfart det samme hos de fleste suksessfulle ledere som jeg har møtt over tid. Idag kan forskningen dokumentere dette.
Gjennom å legge til rette for en bevisst «designet» læreprosess der vi dytter mennesker ut av komfortsonen, utvikles en såkalt «growth kultur der man lærer seg raskt å finne problemer og feil før de inntreffer og derved utvikle bedre løsninger slik barn lærer seg å gå. Å søke og finne feil sees på som en betingelse for læring.
Pixar kan håndplukke de beste fra hele verden, men har lært at de første utkastene til en film er elendige, ifølge deres egen president. De har lært at suksess ikke handler om å finne de største talentene.
Tenk på den annen side helsevesenet som har utviklet en såkalt «fixed» kultur? De ansetter de beste leger med de beste karakterer, men likevel er det 10 % som dør eller blir alvorlig skadet på grunn av feil behandlinger (UK National Audit). Er hovedårsaken at legene ikke er dyktige nok?
Nei, nei, nei og atter nei……Årsaken er en «fixed» kultur som ikke bevisst søker etter og derved ikke lærer raskt nok av feil.
Ledere som Ed Catmull i Pixar og andre suksessfulle ledere lykkes på grunn av deres syn på feil og for å utvikle en «growth» kultur – ikke på individuelle talent og evner. De har erfart at feil, problemer, konflikter og motgang er det normale i en kompleks og foranderlig virksomhet. De har erfart at feil er normalt og den viktigste feedback for læring, innovasjoner og utvikling.
Tenk igjen på barn hvordan de lærer å gå? De tenker ikke at det blir vanskelig eller at at dette ikke er noe for meg når de feiler! De bare feiler seg frem og lærer.
Alt for mange har fått lære at suksess handler om individuelt talent. Hvis du tror at talent avgjør og at det er medfødt, hva vil de andre tenke hvis du gjør feil? At du ikke er smart nok – skam deg! Konsekvensen er en ubevisst frykt for å innrømme at vi ikke forstår, feiler, mislykkes eller har problemer. Dermed lærer vi kke å ta risiko der vi vil feile og stagnere.
Mennesker som har utviklet et «Growth mindset» (C.D. Dweck) har på den annen side erfart at nettopp evnen til å akseptere sårbarhet, si ifra tidlig, være åpen om problemer, proaktive på feil og ikke minst stille spørsmål når vi ikke forstår, er nøkkelen til læring, utvikling, innovasjoner og til slutt suksess. De har ubevisst utviklet en innstilling som gjør at de på en naturlig måte våger seg ut av komfortfella – selv om det er ubehagelig.
Det har lært at problemene ikke er problemene, men vår innstilling til problemene.
Hilsen
http://www.marshmallow.no
Jon Ivar Johansen
92839173
